Dimetyletylamin (DMEA, C₄H₁₁N)
Dimetyletylamin (DMEA, C₄H₁₁N) er en flyktig, brannfarlig organisk amin med sterk lukt, brukt som katalysator i polymerproduksjon og kjemisk industri.
Gassen er irriterende og helseskadelig ved innånding, og danner lett antennelige dampblandinger. Håndtering krever god ventilasjon, lukket prosesskontroll og personlig verneutstyr.
Gassidentifikasjon
Navn: Dimetyletylamin
Andre navn: DMEA, N,N-Dimetyletylamin
Kjemisk formel: C₄H₁₁N
CAS-nummer: 598-56-1
Molekylvekt: 73,14 g/mol
Farge og lukt: Fargeløs væske med sterkt ammoniakklignende, fiskeaktig lukt (gass ved høye temperaturer eller som damp)
Kjemiske egenskaper
Molekylvekt: 73,14 g/mol
Struktur: Tertiær amin – et nitrogenatom bundet til én etylgruppe og to metylgrupper
Reaktivitet: Basisk og reaktiv mot syrer (danner salter), oksidasjonsmidler og visse halogenerte forbindelser
Løselighet: Meget godt løselig i vann og blandbar med de fleste organiske løsemidler
Stabilitet: Stabil under normale forhold, men reagerer ved kontakt med oksidanter eller sterke syrer
Brannfarlighetsgrenser
Nedre brennbarhetsgrense (LEL): 1,8 vol-%
Øvre brennbarhetsgrense (UEL): 10,2 vol-%
Fysiske egenskaper
Tilstand ved romtemperatur: Flyktig væske (kan fordampe og opptre som gass/damp)
Lukt: Sterk ammoniakk- eller fiskeaktig lukt
Tetthet: 0,706 g/cm³ (væske)
Kokepunkt: 55 °C
Smeltepunkt: –93 °C
Damptrykk: 43,3 kPa ved 20 °C (høy volatilitet)
Selvantennelsestemperatur: Ca. 205 °C
Grenseverdier / tiltaksverdier (TLV)
OSHA PEL: Ikke spesifikt regulert
ACGIH TLV: 5 ppm TWA (18 mg/m³)
PPM 2. Sist oppdatert 28.03.2025. Sjekk eventuelle oppdateringer direkte i lovdata her.
Beskrivelse og bruk
Dimetyletylamin brukes hovedsakelig som katalysator i produksjon av polyuretaner (skumplast), harpikser og støpeformer i metallindustrien. Den fungerer også som organisk base i kjemisk syntese.
DMEA benyttes i både farmasøytiske mellomprodukter og i gummiproduksjon. På grunn av sin høye volatilitet må den håndteres som både væske og damp.
Advarsler og forsiktighet
DMEA er brannfarlig og avgir lett antennelige damper. Gassen er sterkt irriterende for øyne, hud og luftveier. Innånding kan gi svie, hodepine og kvalme, og eksponering over grenseverdiene kan forårsake systemiske helseeffekter.
Gassen er giftig ved høye konsentrasjoner og kan danne eksplosive damp-luft-blandinger. Det kreves god ventilasjon, bruk av verneutstyr og eksplosjonssikker utforming av anlegg ved håndtering.