Metoder for gassmåling
Katalytisk forbrenning
(for brennbare gasser)
Denne metoden benyttes for å detektere brennbare gasser. Prinsippet baserer seg på at gassen antennes og forbrennes på en katalytisk aktiv, oppvarmet sensortråd. Når gassen forbrennes, øker temperaturen i tråden, noe som igjen endrer dens elektriske motstand. Denne endringen registreres i en elektrisk krets, og gasskonsentrasjonen vises på et display.
Egenskaper:
Reagerer på de fleste brennbare gasser.
Kalibreres vanligvis for én spesifikk gass (f.eks. metan) for nøyaktige målinger.
Egnet for måling opp til 100 % LEL.
Krever tilstedeværelse av oksygen for at forbrenningen skal kunne skje.
Kan påvirkes av silikon, svovel eller andre forbindelser som "forgifter" sensoren.
Elektrokjemisk celle
(for oksygen og giftige gasser)
Elektrokjemiske sensorer fungerer etter et galvanisk prinsipp, der en gass reagerer med en elektrode i et elektrolyttbad. Reaksjonen genererer en strøm som er proporsjonal med gasskonsentrasjonen. Sensoren tilpasses ulike gasser ved å endre elektrolytt og elektrodekomposisjon.
Egenskaper:
Selektivitet kan oppnås ved riktig valg av elektrolytt og elektroder.
Brukes til måling av oksygen og giftige gasser som CO, H₂S, NO₂ og andre.
Har begrenset levetid (typisk 1–3 år), likt et batteri.
Lavt strømforbruk og rask respons.
Kompakt og egnet for både håndholdte og stasjonære instrumenter.
Infrarød måling
(for brennbare og visse giftige gasser)
Infrarød (IR) gassmåling bygger på absorpsjon av infrarødt lys ved spesifikke bølgelengder som er karakteristiske for ulike gasser. Systemet sammenligner intensiteten mellom to lysstråler – én innenfor og én utenfor gassens absorpsjonsbånd. Forskjellen i absorpsjon brukes til å beregne gasskonsentrasjonen. Teknologien kalles ofte dual-beam infrarød deteksjon.
Egenskaper:
Lang levetid og lite vedlikehold.
Egnet for brennbare gasser som metan, propan og CO₂.
Fungerer i miljøer uten oksygen (i motsetning til katalytiske sensorer).
Ikke påvirket av forgiftning (som katalytiske celler kan være).
Høyere innkjøpskostnad sammenlignet med andre metoder.
Paramagnetisk celle
(for oksygen)
Oksygen er en sterkt paramagnetisk gass, som tiltrekkes av magnetfelt, i motsetning til de fleste andre gasser som er diamagnetiske. Den paramagnetiske sensoren utnytter dette ved å registrere bevegelsen av oksygen i et magnetfelt. En liten glasskule fylt med nitrogen blir fortrengt av oksygen, og denne bevegelsen måles optisk. Systemet korrigerer posisjonen med en elektrisk strøm, og energien som kreves er direkte proporsjonal med oksygeninnholdet.
Egenskaper:
Meget høy nøyaktighet og stabilitet.
Lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov.
Egnet for kontinuerlig måling i industrielle prosesser.
Høyere kostnad enn elektrokjemiske oksygensensorer.
LEL og UEL – eksplosjonsgrenser
LEL (Lower Explosive Limit): Den laveste konsentrasjonen av en brennbar gass i luft som kan antennes.
UEL (Upper Explosive Limit): Den høyeste konsentrasjonen av en brennbar gass i luft der antennelse fortsatt er mulig.
Målinger i området mellom LEL og UEL indikerer en eksplosiv gassblanding, mens verdier under LEL eller over UEL ikke anses som eksplosive fordi blandingen enten er for «mager» (lite brennbart stoff) eller for «rik» (for lite oksygen til antenning).